The works of the young Norwegian artist Vibeke Tandberg (b. 1967) focus largely upon her psychosocial relations with the world. She uses photography — often digitally manipulated — and film, in order to deal with themes such as identity and gendered roles, (female) beauty and its stereotypical reproduction in our culture, youthful dreams and ambitions of authority, all the while using herself as both subject and model. Stories or narratives with combinations of linear and fragmented time are characteristic for Tandberg’s compositions, which, in spite of close attention to formal means, often have a conceptual character. This artist willingly uses humour as an effectual means in her art; absurd characteristics and attributes often lend associations to surrealism. This exhibition gives an overview of the last 10 years of Vibeke Tandberg’s production, and includes the works Undo (2003) and Old Man (2003), exhibited here for the first time. ____norsk____ Den unge norske kunstneren Vibeke Tandbergs (f. 1967) arbeider fokuserer i stor grad på hennes psyko-sosiale forhold til omverdenen. Hun bruker fotografi – ofte digitalt manipulert – og film for å behandle tema som identitet og kjønnsroller, (kvinnelig) skjønnhet og dens stereotype reproduksjon i vår kultur, ungdommelige drømmer og ambisjoner om autoritet, og hele tiden bruker hun seg selv som subjekt og modell i egne arbeider. Den fragmenterte historien, og kombinasjoner av lineær og fragmentert tid er karakteristisk for Tandbergs sammensatte arbeider, som på tross av sterke formale virkemidler ofte har en konseptuell karakter. Tandberg bruker gjerne humor som virkemiddel, og absurde karakterer og attributter gir assosiasjoner til surrealistiske arbeider. Verkene Undo, 2003 og Old Man, 2003 vises for første gang i utstillingen, som gir et overblikk over de siste 10 årene av Vibeke Tandbergs produksjon.