Fin Serck-Hanssen (born 1958) is one of the most well-known photographers of present day Norway. The exhibition presents 28 of his most recent colour photos, showing details of human bodies. The close-up method of the pictures give them an intimacy that can be sensual, but also embarassing. The exhibition has been organized in collaboration with the Stenersen Museum, Oslo. ____norsk____ Fin Serck-Hanssen (f. 1958) er utdannet i England og har siden begynnelsen av 1980-tallet gjort seg bemerket i norsk og internasjonal sammenheng. Han er representert i en rekke sentrale kunstinstitusjoner, blant annet i Victoria & Albert Museum og National Museum of Photography, Film and Television i England og i Museet for Samtidskunst i Oslo. Nordnorsk Kunstmuseum viser utstillingen «Album», som består av 28 fargefotografier - samtlige nyere arbeider. De har tidligere vært vist ved Helsinki City Art Museum og Stenersenmuseet i Oslo. Fin Serck-Hanssen bruker kroppen som tema, og er kjent for å arbeide i fotoserier. Sent på 1980-tallet laget han sin «Vann-serie», fotografier av nakne mannskropper i bevegelse i vann, noe som førte til hans gjennombrudd som kunstner. Disse ekspressive og innholdsmessig mangetydige fotografiene har på mange måter blitt et kjennemerke for Serck-Hanssens produksjon. Utover på 1990-tallet konfronterte han betrakteren med sykdom og forfall, eksempelvis i seriene «Tema Aids» og «Gaywatch». Her gis sårbarheten et direkte og realistisk uttrykk. I «Album» er det imidlertid ikke kroppen som estetikk eller fysiologi som dokumenteres, men kroppens organiske overflate: hud og hår. Nærhet kan stå som en samlende tematisk betegnelse for disse bildene. Nærhet som en positiv tilnærmelse, men også som den pinlige klamheten ved å komme andre for nær. Gjennom nærgående avbildninger av hud og utsnitt av menneskekropper, får man øye på detaljer som tidligere bare inngikk i en større strukturell helhet. Ved å fremheve detaljer, understrekes utsnittets betydning for vår tolkning av motivet. Mens den klassiske aktkunsten presenterer kroppen som noe estetisk og grasiøst, fremstår Serck-Hanssens detaljbilder som studier av fysisk nærvær. Sammen med de store formatene blir de til private avsløringer. En slik tett-på presentasjon er spennende og ubehagelig på samme tid. Det er fascinerende å studere de kroppslige detaljer på et forstørret plan. Men det er samtidig noe pinlig over å granske de enkelte bilder for lenge. Dette gjør at vi møter bildene med en viss blygsel. Samtidig ligger det en fascinasjon i å komme så tett på at det som ved første øyekast fortonet seg som udefinerbare strå, kan gjenkjennes som øyenbryn. Som betrakter tiltrekkes og frastøtes vi samtidig. Huden, som bokstavelig fyller seriens billedflater, utgjør på den ene side en grense, som skjuler, oppbevarer og beskytter, men som samtidig kommuniserer, røper og antyder. Stillheten som preger bildene, frakoblingen i tid og rom og mangel på sammenhenger etterlater imidlertid et uavklart og mangetydig aspekt. Fin Serck-Hanssens arbeidsmetode innebærer alltid elementer av iscenesettelse. Et karakteristisk trekk ved en rekke av hans arbeider er balansen mellom konstruksjon og tilfeldighetenes spill, det intuitive i arbeidsprosessen. Fotografiene i vannseriene befinner seg i brytningen mellom det konstruerte og det tilfeldige. Dette gjelder også for billedserien «Album». Bildenes utsnitt virker tilfeldige, men er likevel tydelig bestemt og komposisjonelt planlagt. De komposisjonelle grep gjør at fotografiene beveger seg mellom det ekstremt visuelt realistiske og samtidig det estetisk – formale. Med unntak av enkelte tidlige arbeider er Fin Serck-Hanssens fotografier i farger. Fargen som betydningsbærende element tas i bruk for første gang i serien «Fugl» fra 1991. Seriens motiv er utstoppede fugler, dramatisk lyssatt og fotografert i overmettede gule og røde farger. Serck-Hanssens bruk av farge som ekspressivt virkemiddel gir fotografiene en angstladet, fortettet dramatikk. Fargen spiller imidlertid ulike roller. I serien «Album» er fargen et virkemiddel for å understreke fotografienes realistiske aspekt og formal-estetiske innfallsvinkel. I serien «Album» spiller Serck-Hanssen på den dokumentariske effekten. Som tittelen peker mot, er fotografiene en samling dokumentasjoner, bilder og minner han har valgt å ta vare på. Tittelen peker mot et ønske om å samle og bevare, mot minne og hukommelse. Ordet bærer også med seg et element av savn og forsoning gjennom påminnelsen om det som er verdt å minnes. En påminnelse om de nære tingene/elementene.